Avdekket mareritt på Stavanger-kjøkken

Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin

– Den saken har fått meg til å åpne øynene.

Seniorinspektør Mia Ree Holen glemmer aldri blikket til de tre kokkene som satt foran henne på kontoret i Arbeidstilsynets lokaler i Stavanger, en desemberdag for ni år sida.

– De virka fortvila og satt og knuga på hendene sine. De virka som om de håpet vi skulle tro dem.

Mia Ree Holen i Arbeidstilsynet Stavanger.

Privat

Kokkene forteller om arbeidsdager på 12 timer, hele uka. De sier de er utmatta av å stå krumbøyde under det lave taket og lage mat. Hver måned blir det satt over penger til familiene deres i India. Selv får de litt over tusen kroner i kontanter i måneden.

De tre kokkene forteller også at de er redde for arbeidsgiveren sin. De sier at ekteparet som driver restauranten, truer med å sende dem tilbake til India hvis de melder ifra om at de har det vanskelig.

I løpet av samtalen begynner den ene kokken å gråte.

– Han hadde i praksis aldri fri. Han følte seg veldig fanga, og han visste at hvis han reiste, så ville han ikke få pengene sine.

Podkasten Rørsla har møtt denne kokken. I vår nye miniserie får du høre hans historie:

Får utbetalt lønn i kontanter

De to første kokkene kommer til Norge i 2012. De har blitt forespeila å tjene 50.000 indiske rupi i måneden, et beløp som tilsvarer 5.000 kroner.

Mesteparten av lønna settes over på en indisk konto, hvor pengene går til kokkenes familier i India.

– Det var viktig for meg å kunne forsørge familien min, forteller «Zahir», en av kokkene, til Rørsla.

Han sier han fikk utbetalt rundt 1.200 kroner i kontanter hver måned.

Sjefen kontrollerte nettbanken

Politiet avdekker senere at ekteparet setter inn lønna til kokkene på en norsk konto, slik at det for norske myndigheter virker som de lønner etter tariff – noe som er kravet fra UDI for å innvilge oppholds- og arbeidstillatelse.

Etter at lønna var satt inn, skal ekteparet ha tatt ut større summer og overført til seg selv.

Zahir sier at han ikke hadde tilgang til sin egen lønnskonto i Norge. Ekteparet hadde kodebrikken hans og personlige dokumenter.

I flere perioder tok de passet hans.

Kokkene må gjøre noe

I 2014 ankommer ytterligere to kokker til Norge. De blir bedt om å gi fra seg passene sine til ekteparet, men nekter. Når de ber om høyere lønn, truer ekteparet med å sende dem tilbake til India.

Etter noen måneder under det lave restaurantkjøkkenet, tar de likevel mot til seg og drar til Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i begynnelsen av desember 2014.

En våken saksbehandler sender et tips til Arbeidstilsynet. Kun 13 dager senere blir ekteparet pågrepet under en politiaksjon mot restauranten.

I tillegg til de fire kokkene, finner politiet en afghansk mann uten oppholdstillatelse, som står i oppvasken. Han er iført en slitt joggebukse, strikkegenser og står barføtt i crocs.

Ville ikke få sår i hodet

Den største overraskelsen får de imidlertid når de ser det lave taket der inne. En konstruksjonsdel stikker ned i halvparten av den 27 kvadratmeter store rommet, som gjør at høyden opp til taket kun er 160 cm.

Arbeidstilsynet

Seniorinspektør Mia Holen i Arbeidstilsynet beskriver forholda der inne som det verste hun har sett i løpet av sine 12 år som inspektør.

– Jeg spurte kokkene hvorfor det var dekka til med aluminiumsfolie på sprinkeldysene i taket. Det var fordi de dunka borti hele tida, og for at de ikke skulle få sår i hodet. Så det sier litt om de fysiske forholda.

Vifteområdet var skittent, og det mangla avtrekk.

Arbeidstilsynet

– Kontrastene til den flotte restauranten der gjestene koste seg med god mat og drikke, var stor, sier Holen.

«Faren for å pådra seg helseskade er stor», skriver hun i rapporten.

«Av alle de kartleggingene jeg har utført, er dette det verste jeg har sett. Arbeidsgiver har ikke ivaretatt de ansattes arbeidsmiljø. Det er ikke forsvarlig psykisk og fysisk.»

Ikke bevis for tvangsarbeid

Først i januar 2019 faller dommen mot ekteparet i Stavanger tingrett. Der dømmes de for menneskehandel til tvangsarbeid av de fire kokkene.

Ekteparet anker, og i desember samme år trekker Gulating lagmannsrett en annen konklusjon: Retten finner det ikke bevist at kokkene hadde jobba der under tvang.

Retten mente at de hadde en reell mulighet til å forlate arbeidsforholdet. I dommen står det at forholda som kokkene jobba under, «ikke var tilstrekkelig til å konstatere at det forelå en tvangssituasjon i lovens forstand» – altså at de ikke kunne dømmes av straffeloven som omhandler menneskehandel til tvangsarbeid.

Ekteparet dømmes i stedet for flere brudd på arbeidsmiljøloven og utlendingsloven.

De får en betinget straff på 120 dager for restaurantsjefen, og 60 dager for kona, med en prøvetid på to år. Det vil si at de ikke trengte å sone i fengsel. De dømmes også til å betale erstatning til kokkene. Kokken Zahir blir tilkjent 670.000 kroner i erstatning.

Ombyggingen var godkjent

Takhøyden inne på restaurantkjøkkenet fikk stor oppmerksomhet da saken ble avdekka i 2014. Dette ble også mye diskutert av retten.

Ekteparet søkte Arbeidstilsynet om å få godkjent lokalene til ombygging av restauranten, tilbake i 2012. I dommen fra Gulating lagmannsrett står det at den lave takhøyden fremgikk av tegningene. Ifølge Arbeidstilsynet ble det gitt godkjenning med vilkår om at det ikke skulle lages mat akkurat der taket var lavt. 

Frode Olsen

– Det falt min klient tungt for brystet at han ble dømt for det, for han hadde profesjonelle aktører som hjalp han og tegne og bygge om det kjøkkenet, og det er angitt hvor høyt det er under taket, sier restaurantsjefens advokat, Ørjan Eskeland.

Hvorfor ble de frikjent?

– Det som ødela for kokkene, var at de var i stand til å varsle selv, sier den tidligere politimannen Fred Sherling, som var en av dem som aksjonerte mot restauranten i 2014. Hør andre del av historien:

Mener han ga kokkene et godt liv

Innehaverne av restauranten har fått muligheten til å bidra i denne podkasten. De ønsker ikke å stille til intervju, men restaurantsjefen har sendt over kommentarer via advokaten sin.

Restaurantsjefen skriver at han og kona ga kokkene et godt liv i Norge, hvor de fikk bo med god standard, de fikk alle måltider, de fikk busskort og hadde fritid til å være i byen når de ikke jobba.

I retten poengterte forsvaret at en kokk som ble lønna etter norsk tariff, og som selv måtte betale for mat, husleie og strøm, kanskje ikke ville sittet igjen med så mye mer enn hva de indiske kokkene gjorde – altså 5.000 kroner i måneden.

En slik måte å lønne på er ikke bare ulovlig, men kan også handle om kultur, poengterer advokat Ørjan Eskeland:

– Det er både et kulturkrasj, men det er også på kollisjonskurs med det norske regelverket i forhold til hvordan man skal betale ut lønn, og det var derfor han ble felt på det punktet.

Restaurantsjefen skriver i sin kommentar til oss at han mener saken på mange måter var forhåndsdømt, og at myndighetene handla raskt på påstander om at kokkene var kontrollerte, jobba under tvang og at de følte seg trua av eierne. Dette stemmer ikke, skriver han.

Du hører hele historien i podkasten Rørsla.

Har du innspill? Vi hører gjerne fra deg, send en epost til podkast@lomedia.no

Hørt denne? Rune har ventet i 13 år på erstatning. Hundrevis av nordmenn er uskyldige ofre for «tikkende bombe»